Cavendish Monaco er årets største pengeturnering på den internasjonale bridgearena. Med 424 000 EURO i omsetning på auksjonen hvor 17 000 var prislappen på det «dyreste» makkerpar sier det seg selv at det slår gnister av turneringen. Blant de 22 makkerpar som kvalifiserte til finalen finner vi Grøtheim-Tøndel som har levert en flott turnering. Halvspilt kjemper de om en plassering i øverste halvdel.
Jeg fikk sett på noen spill og må si det varierer stort i prestasjonene. Det er fult mulig for ambisiøse spillere å kjempe på dette nivået, men da må man bare jobbe målrettet og luke vekk unødvendige feil.
Jeg bakspilte Zimmermann-Multon og disse to spillene fra runde 6 synes jeg er et godt bevis på at det ikke er skremmende nivå.
Zimmermann tar en kjempesjanse da han haster i vei og hopper rett til 3NT. Hvorfor kan han ikke melde 2 spar som forteller om en sterk hånd med spar? Jeg må si det var fortjent at øst startet motspillet med ruter og hentet beiten med fem stikk i den fargen.
Jeg håper Zimmer syntes det var litt flaut å notere beit i 3NT når utgang i spar ordner seg greit.
Så kom dette spillet hvor gutta skulle «ta igjen»
Nok en gang tråkker de til. Slem er ikke en veldig god kontrakt, men den gikk hjem da vest ikke fant ut av utspillet og hjerteren var fordelt 4-3. Nå kunne Multon presse ut hjerter ess og trumfe to hjerter, dermed var 12 stikk i hus og 1430.
Med spar i utspill kan motspillet spille ny spar når de kommer inn på hjerter ess og kontrakten ikke lengre være spillbar uten et lite mirakel i kløver.
Bilde-Madala meldte også 6spar, men fikk trumf i utspill og måtte notere en beit. Selvsagt massevis av imp i sving med scoringsformen imps across the field.