Det verste jeg veit er å bomme når jeg blir satt på prøve ved bridgebordet. Dessverre skjer det litt for ofte. Fra Kristiansand Bridgeklubb har jeg hentet dette spillet som jeg nok burde funnet ut av:
Ruter 10 i utspill fra vest løp via treeren hos øst til min knekt. Kløver til ess ble så fulgt av kløver fra blindemann, kongen kom på fra øst. Han fortsatte med SPAR 10.
Hvordan vurderer du denne posisjonen?
Øst har altså åpnet med svake 2 spar i rød mot hvit sone. Jeg kjenner Harald godt og vet han er en saklig spiller som alltid har for meldingene. Spørsmålet er om han har nok kort til å ha åpnet med 2 spar uten at spar ess er hos han?
Med D109xxx kan han selvsagt ha hjerter ess og kløver konge ved siden av, det gir en grei svake to i sonen, altså er det en «fair» sjanse og isolert blir dette en gjetting hvorvidt han har ess eller dame.
Men så kommer poenget jeg nok ikke ga nok vekt ved bordet. Hvorfor har ikke vest spilt ut spar?
Han har nok lagt merke til min grandmelding, og tenkt det i parturnering er viktig å ikke gi noe stikk i utspillet. Spørsmålet er om han er mer tilbøyelig til å IKKE spille ut spar fra E x enn fra D x. Jeg vet jo han har en av disse beholdningene.
Jeg tror de fleste, uten et svært godt alternativ, ville spilt ut damen fra D x etter at makker åpner med svake to i rød mot hvit sone. Personlig ville jeg nok startet med esset fra E x også, men da kan det være man har større tilbøyelighet til å finne et annet utspill.
Jeg burde derfor lagt spar knekt, men jeg valgte kongen.
Det ble teppefall, kortene så ut som dette:
Vest stakk med ess og spilte mer spar tilbake til damen hos øst. Nå ble det 6 sparstikk sammen med kløver konge og hjerter ess til motspillet for hele 4 beit. 200 er en kjent score for meg, men det var ikke den jeg så komme med ruter i utspill i denne kontrakten!
Au au au