Den verdenskjente bridgeskribenten Martin Hoffman gikk nylig bort nesten 90 år gammel.
Hoffman kom opprinnelig fra Tsjekkia, men levde sitt voksne liv i England. Historien er både trist og lykkelig. Familien ble tatt til fange og havnet i konsentrasjonsleir under krigen. Hoffman var bare 14 år, men en barmhjertig sjel hvisket han i øret at han skulle si han var 18. På den måten ble han tatt inn som arbeidsmann i stedet for den skjebnen så alt for mange kvinner og barn fikk i konsentrasjonsleirene. Hoffman overlevde grusomhetene, men det må ha vært en tøff opplevelse og var nok med han resten av livet.
Hoffmann levde som bridgeproff hele livet. Men frem til han fylte 35 spilte han kun i robberklubb hvor han levde av gevinstene. Så snart han prøvde seg utenfor klubben i parturnering kom talentet virkelig til sin rette. Etter dette så han seg aldri tilbake, Martin Hoffman ble profesjonell på den internasjonale arena og ble leid inn som makker til klienter.
Martin Hoffman ble på sin storhetstid ansett for å være Europas sterkeste parturneringsspiller!
Ved siden av dette forfattet Hoffman flere bøker, har du en ledig stund kan jeg garantere at dette er bridgelitteratur av høy kvalitet. Martin Hoffman var virkelig en ener som skribent.
Personlig traff jeg Martin Hoffman ved en anledning. Jeg tror det var i 2006 da jeg spilte åpent EM Mix Par. Turneringen ble spilt med skjermer og der var det satt opp slik at mann/kvinne skulle sitte på samme side av skjermen.
Da jeg kom til bordet var det en hyggelig dame, litt oppe i 80-årene, som smilte pent på min side av skjermen. Vi kom i prat og det var tydelig at hun ikke var så veldig rutinert ved det grønne bord, men syntes det var stas å spille. Hun ble spillefører i det første spillet og det gikk ikke veldig bra. Men i neste spill ble jeg spillefører i utgang. Jeg husker ikke detaljene, men kom i en posisjon hvor finessen jeg tok igjennom den hyggelige damen gikk fint. Jeg hadde en 9-kort tilpasning og måtte nå velge om spilleren bak hadde lasjert fra kongen eller om jeg skulle gå inn hos blindemann for en ny finesse.
Jeg valgte det siste, men denne gangen gikk ikke finessen og damens makker, som hadde lasjert fra kongen dobbel, hentet beiten da jeg hadde åpnet spillet med inntaket hos blindemann.
Damen smilte pent til meg og hvisket til meg:
« you know, I play with Martin Hoffman. He is one of the greats»
Jeg tittet over skjermen, ga han et håndtrykk og gratulerte med fint motspill. Den eldre mannen smilte det pent vekk, han var en gentleman uten behov for å skryte av egne spill.
Jommen sa jeg smør, det skulle du sagt før kjerring ?
Stemmer at det var i Tyrkia i 2006 🙂 Husker ikke så mye fra den turneringen, men husker runden mot Hoffmann og runden mot Zia. Jeg ante ikke hvem denne hyggelige karen på min side var, men du fortalte ivrig etterpå hvem det var vi hadde spilt mot 🙂