Skjærtorsdagslaget var en koselig turnering hvor jeg fikk lov til å spille med selveste Espen Lindqvist. Han leverte som en verdensstjerne kan og det ble seier.
På dette spillet var det redaktøren som traff med spilleføringen.
2 hjerter fortalte om 8-11 og 6-kort hjerter, da hoppet Espen naturlig til utgang.
Kløver 6 i utspill gikk via kongen til esset hos syd. Han fortsatte med kløver som ble stjålet av spillefører.
Dette så ut som en sjanserik kontrakt, selv om kløver ess ikke satt foran kongen var det enda muligheter i ruterfinessen eller at hjerterfargen kunne spilles uten taper.
Jeg fortsatte derfor med hjerter til esset. Da syd kastet en spar så plutselig dette litt skummet ut. Men ruterfinessen kunne ikke haste. Jeg tok nå for ess og kongen i spar før jeg fridde meg med hjerter til dame og konge.
Da nord hadde startet med 2-kort spar var han nå litt innspilt og fridde seg med en liten ruter.
Jeg ba om damen fra øst og da syd ikke kunne stikke den var jeg igjen ved et veiskille.
Skulle jeg satse på finessen eller innspillet?
Det virket naturlig å gå for at ruter konge var hos nord, jeg fortsatte derfor med ruter til ess. Nord så innspillet komme og avblokkerte ruter konge i håp om å finne knekten hos syd, men nå kunne jeg ta for ruter knekt for hjemgang.
Hvis nord hadde holdt på ruter konge ville han blitt spilt inn på den i neste stikk og måtte gitt det tiende stikket med å spille til dobbelt renons i neste stikk.
Hadde syd vridd ruter i annet stikk ville kontrakten enkelt blitt vunnet ved å slippe ruter til kongen hos nord. Nå spilles hjerter til ess, kløver til stjeling, ess-konge i spar og ess-dame i ruter fulgt av hjerter til kongen hos nord som da er innspilt.
Det ble et morsomt spill fra en fin turnering med en av verdens beste bridgespillere.