Ulf ferier i år 10 år siden han vant Bermuda Bowl og ble verdensmester. I helgen fikk jeg se en strålende Ulf som leverte mye god bridge til min glede og motpartens fortvilelse.
På dette spillet ristet motspilleren på hodet når siste kort var lagt i mappa, han viste slippen ikke ville fortelle om mer enn 10 % score til dem.
Ulf ble som SYD spillefører i 3NT etter et uforstyrret meldingsforløp.
Utspillet fra vest var ruter Dame som gikk til liten fra øst og kongen hos Ulf. Han fortsatte med hjerter konge og hjerter til knekten, vest saket spar 10. Hjerter ess ble spilt med avkast av ruter fra hånden, vest kastet en liten kløver.
Hvordan ville du spilt disse kortene videre?
Ulf trengte en god sesjon og gikk hard på da han fortsatte med kløver til knekten som vant stikket. I neste stikk fulgte liten spar til knekten som også holdt!
Kortene så ut som dette
Nå kunne Ulf fortsette med spar konge, hjerter dame med avkast av den siste ruteren før kløver ess og kløver til kongen ga resten av stikkene og 13 i tallet!
Veldig imponerende spilleføring. Først kløverkappen som gikk. Ikke nok med det, sparkappen etterpå. Den gikk også!
Ulf er en glimrende spiller og spilte sikkert meget bra under turneringa, men dette var faktisk en dårlig spilleføring. Når han først hadde bestemt seg for å ta begge de svarte kappene, skulle han i alle fall begynt med sparen. Når sparen satt 3-3 med damen rett, trengte han normalt ikke ta kløverkappen i det hele tatt. Denne gangen satt hjerteren 5-1, så kløveren måtte i spill likevel. Den sjansen forsvinner ikke.
Det kan være de to kappene ikke var planen før 5-1 kom for en dag. Tror spar 10 i avkast også fristet frem varianten.
Du hadde vel tatt essa og vært livredd for å gå beit 🙂
Dette var faktisk et interessant spill. Ikke fordi at Ulf fikk alle stikkene, men fordi det viser den enorme forskjellen det er på par og lag. I lag tar en først de ni stikkene for å sikre kontrakten. Eventuelle overstikk ser en etter etterpå.
I par blir en hele tiden nødt til å vurdere hvor store sjanser en skal ta som spillefører. Hva som er vinnende taktikk der har vel ingen fasitsvaret på. Noen tar alle sjanser som dukker opp, andre setter sjelden kontrakter i fare, mens et flertall lander på noe midt i mellom.
Når Ulf starter med hjerteren, har han tvunget seg til å gå løs på kløveren etterpå fordi han har ødelagt forbindelsene til å teste sparfargen. Det er det jeg mener er feil. Om hjerteren satt sånn eller slik, forandres ikke det faktum. I dette spillet må en bestemme seg i stikk to for hvor offensiv en skal være. Velger en å sette kontrakten i fare ved å ta en finesse, mener jeg det må være opplagt å starte med spar til knekten i stikk to. Å begynne med hjerter for å se hva som skjer, for så å kappe kløveren først og sparen etterpå, kan umulig være riktig taktikk i par. Ja, Ulf er en glitrende spiller, men denne gangen var han mer heldig enn god etter min mening. Du vet hva jeg mener om «føling» og «sniffing» i bridge. Ingen er magiske og ingen slår de matematiske lovene i det lange løp. En god plan fra stikk en er det som vinner.
Du ler av meg, Nils, når du sier «Du hadde vel tatt for essa…» En finesse som dette har 50% sjanse for å lykkes, verken mer eller mindre. I min verden kan det være like godt spilt å avstå fra en finesse som å ta den, i alle fall når det er som en del av en bevisst spilleplan og et bevisst taktisk valg. Ordner verken sparen eller kløveren seg, er «riktig» spilleføring å ta toppstikkene. Går den ene finessen, men ikke den andre, er flaks/uflaks-elementet 100% tilstede. Ujålete å ta stikkene sine, men noen ganger vinnende bridge. Å gå beit i slike spill er en katastrofe, selv i parturnering.
Jeg synes du henger deg opp i en veldig teknisk vurdering Snorre.
Ulf var i en posisjon hvor vi måtte han en god sesjon for å nå helt opp. I utgangspunktet ville han vel ta de fem stikkene i hjerter og se hva som ble saket.
Men da spar 10 kom fra vest ble det svært fristende å spille på spar dame hos han (oddsen økte betraktelig- eller kaster du spar 10 fra fire eller tre små foran K kn?). Jeg trodde vest kastet kløver på tredje hjerter, men det var ruter og da ble det enda større muligheter.
Ulf kunne telle 9 stikk, men nå var det nesten ufarlig å prøve kløverfinessen. Da den gikk var sparfinessen veldig fristende og at han turte å spille slik ble belønnet med solid pluss.
Dette handlet om å lese motparten og velge hvilke muligheter man går for. I mine øyne er det slike spill vi kan lære av. Muligheter og odds forandrer seg litt etter hvert som kortene faller under ett spill, en spiller av Ulfs klasse evner å utnytte dette.
Det kommer flere fine spill fra turneringen, jeg håper du sitter klar med pennen Snorre 🙂