Tredje artikkel om motspill handler om norsk fordeling. Dette ble utviklet av spillerne i Akademisk Bridgeklubb tilbake på 50-tallet. Den som lanserte det norske fordelingssignalet var Helge Vinje, en foregangsmann i motspillsteori og en dyktig bridgespiller. Vinje var en dyktig bridgeskribent og førte i pennen bøker om motspill og fordelingskast.
Teorien er enkel
Høy – lav = partall (2-4-6-8 kort i fargen)
Lav – høy = oddetall (3-5-7 kort i fargen)
Men så er det den praktiske bruk, når skal vi legge fordeling og når er det styrke eller andre signaler?
Vi ser de dyktigste makkerpar benytter styrkekast, lavinthall og andre signaler i større grad enn på Vinjes tid. Men fordelingssignalet er viktig i mange posisjoner.
På dette spillet fra den lokale bridgeklubben kom et svært godt eksempel på når fordelingskast er viktig.
Det var parturnering og syd ble spillefører i 4♠ og vest starter motspillet med en liten trumf. Spillefører vinner med spar dame og spiller ruter, du følger lavt og spillefører vinner med kongen. Ruter dame i neste stikk vinner du med esset og spiller nok en spar til spilleførers tier. Nå følger ruter til stjeling (makker følger) før en kløver fra blindemann løper til kongen hos spillefører. Han tar en tredje runde trumf, makker følger.
Kløver dame i neste stikk kommer så på banen, hva er ditt mottrekk når jeg sier at makker følger kløver begge ganger med 6-4?
Hva gjør du?
Ved bordet stakk øst med esset og spilte hjerter tilbake. Men det var feil da spillet så slik ut
Spillefører vant med hjerter ess og kunne spille kløver til blindemann som nå ga avkast av syds hjertertaper på den godspilte kløveren. 11 stikk var selvsagt ikke det du ønsket å betale ut på dette spillet.
Som vi ser skulle øst holdt tilbake kløver ess en runde til. For de som benytter seg av norske fordelingskast er dette enkelt. Makker følger med 6-4 som viser partall, altså vet øst at spillefører har K D x og motspillet blir enkelt.