Seven deadly sins – Hvor feiler vi mest?

Dette er et tema vi kan lese om i bøker og artikler opp igjennom tidene. I dag kunne jeg tenke meg å spørre leserne hvilke «synder» dere tenker forekommer oftest ved det grønne bord?

Redaktørens «deadly sins» ved bridgebordet

  1. Utspill fra ess
  2. Spekulative straffedoblinger
  3. Vurdering av kortenes styrke i slemsekvenser
  4. Tynne åpninger uten motspillsverdier
  5. Jakten på ekstrastikk når du allerede har fått flere enn du skulle hatt!
  6. Kamp om kontrakt etter balansering
  7. For mange konvensjoner

1. Utspill av ess!

Hvor ofte har ikke makker startet motspillet med ett ess uten å vite hvor kongen er plassert?

Hvis vi tenker isolert på ett slikt utspill så er det stort gambling. Den som spiller ut et løst ess har 2 motspillere og 1 makker. Altså er det dobbelt så stor sannsynlighet for å treffe kongen hos motspiller som makker, tilsvarende for damen som ofte kan få en viktig rolle ved slike utspill.

Treffer du kongen hos motstander til venstre kan utspillet være «gratis» hvis din makker har damen. Men skulle motstander til høyre ha kongen blir det ofte feil.

Har makker kongen slipper du kanskje unna med skrekken, men selv da kan det være feil for du setter opp spilleførers stikk.

Dette er komplisert og variantene og kombinasjonene er mange.

Vi tar med et eksempel hvor det sjansebetonte utspillet av et løst ess så ut å gi belønning, men ble katastrofe likevel.

Meldingen var etter presisjon og syd åpnet 1, nord hoppet til 4. Som vest skal du så starte motspillet og valgte falt hos den aktuelle spilleren på spar ess.

Makker fulgte med liten og ny spar gikk til makkers konge. Spar i tredje stikk fikk du trumfet, men nå tok spillefører resten av stikkene.

Spillet så slik ut

 Som vi ser ble det «suksess» da vest traff makker med kongen (33 % sjanse) og fikk sin stjeling. Men syd kom nå inn i neste stikk og vant sin kontrakt med 5 stikk i trumf, E K i ruter, E K i kløver og spar knekt.

Som du ser så satte motspillet opp et seint stikk i spar for spillefører som sikret hjemgang. Aktuelt så var 10 9 5 4 i trumf et originalstikk da makker var utstyrt med knekten.

Det normale utspillet av ruter 10 ville ført til beit da spillefører ikke får satt opp sitt tiende stikk og må gi bort både ruter, trumf og minst to stikk i spar. Altså kostet utspillet 1-2 stikk.

Selvsagt uflaks, men sånn er det når man går for en tynn sjanse.

Mitt beste råd er å unngå utspill av ess hvis du ikke kontrollerer fargen.

Hvis det er en trøst så har vi en enda større «sin» knyttet til ess, vet du hva jeg tenker på? Å underspille ess mot fargekontrakt i utspill! Men det får vi skrive om en annen gang.

Konklusjon: ess er skumle saker!