Det er ikke mange makkerpar som er like aktiv på turneringsfronten som Geir «kaninen» Brekka og Mona Lindstrøm. Forrige helg hentet de en fin seier i den 33 par store 2-dagers klassikeren Nærbøgiganten.
Vi kjenner alle kaninen som en av våre aller sterkeste bridgespillere. Men på dette spillet er det hans kjære Mona som viser at hun har lært noen triks.
Det er parturnering og Mona ble som SYD spillefører i 4 spar uten at motparten var med i meldingene. Vest spilte ut en liten hjerter.
Mona hadde ikke troen på at vest hadde underspilt ess så hun ba om liten, det var et godt valg da øst gikk på med ess!
Øst spilte tilbake en ruter og Mona var inne på hånden. Hvordan tror du hun spilte kortene videre?
Husk på at Mona har latt seg inspirere av Geir sine spilleføringer i mange år. De er fulle av lekre skvis, coups og innspill. Men var det noen muligheter her da tro?
Jeg tenker hun allerede har «vunnet» spillet når hun la liten på utspillet og øst måtte på med esset. Men alle parturneringshaier leter alltid etter mer.
Skulle hun spille hjerter til kongen fulgt av finessen i trumf, eller fantes det en mer aktuell plan?
Mona syntes det var litt rart at vest hadde spilt ut liten hjerter fra D kn, kunne det valget tyde på at vest kunne hatt et vanskelig utspill? Det er også viktig å tenke på at ikke alle spilleførerer har fått inntak i hjerter, er kløver ess hos øst kommer ikke du inn hos blindemann for å ta finesse i trumf.
Det er disse posisjonen kaninen alltid løser så lett, men Mona sto ikke noe tilbake for sin makker da hun lekende lett la ned ess og konge i spar.
Det sikret pluss på spillet når kortene så ut som dette
Damen falt fra vest og Mona kunne notere hele 11 stikk på et spill hvor mange gikk beit.
Aktuelt så måtte hun vinne 11 stikk for å hente 9 av 15 mulige plusspoeng. Hadde Mona tatt finessen i trumf ville hun fått rundt middels score.