Når man ligger dårlig an mot slutten av parturneringen kan det være lett å gi opp. Da er de små gleder viktige å ta vare på. For min del kom det i form av å møte kamerater til internt oppgjør, da gis det ikke ved dørene.
Se bare her
Kontrakten var normal og kløver i utspill var vel like normalt. Jeg vant med damen fulgt av liten spar til tieren. Ruter til kongen beholdt stikket og en liten spar til knekten gikk fint.
Ruter 10 fikk seile i neste stikk, den vant syd med esset og vridde hjerter som gikk til min konge. Spar dame trakk konge, ess og ni. Spar 7 ble innkassert før en kløver til kongen fulgte.
Posisjonen var blitt denne
Nå var tiden inne for å ta kløver ess, men hva skulle stakkars øst gjøre?
Han unnet meg ikke det siste stikket på ruter 7 så han kastet en hjerter, da fulgte ruter dame, hjerter til esset og hjerter 9 som ga det 12 stikket.
Det var fint motspill av Per Elvin Pedersen da han lasjerte ruter konge i tempo og ga med en «loosing option» med å spille ruter til damen i neste stikk. Men oddsen for finessen er dessverre for Per Elvin større enn å toppe. Og jeg visste han var mer enn kapabel til å gi meg den prøven, da får matematikken styre følelsene.
For å bryte skvisen må det spilles ut hjerter og fortsette i hjerter når syd kommer inn på ruter ess.