Det var med tungt hjerte jeg mottok budskapet om at min venn Øystein etter en tids sykdom døde mandag 16. juli.
Øystein ble en markant skikkelse i norsk bridge. Han vant seriemesterskapet i 1983 og ble norgesmester for par sammen med Tom Høiland i 1994. Øystein spilte sin første parfinale i 1978 og det ble hele 15 finaler på Øystein, den siste i 2013.
I tillegg ble det norgesmesterskap i mix lag i 2001 og sammen med Helge Mæsel vant Øystein NM Veteran Par i 2006 og 2008.
Den siste medaljen vant Øystein da Kristiansand BK vant sølv i NM Klubblag i 2012.
Øystein representerte Norge i EM 1995 og i Rottneros (Nordisk) i 2003.
Øystein spilte imponerende 14 sesonger i 1 divisjon med 1 gull og 3 bronse samt 13 sesonger i 2. divisjon hvor han var med og rykket opp tre ganger.
Lokalt vant Øystein imponerende 38 kretsmesterskap og dominerte resultatlistene i fire 10-år!
I 1995 fikk Øystein utdelt Vest-Agder Bridgekrets’ Hederstegn og i 2016 ble han utnevnt til æresmedlem av Kristiansand Bridgeklubb.
Som person var Øystein alltid blid og imøtekommende. Han hadde orden på sakene og var alltid ute i god tid. Som lærer er jeg sikker på at Øystein må ha vært en drøm når han med sitt smil prøvde å lære barna fag eller måtte løse opp i noen vanskelige situasjoner.
Det var en god hjertevarme hos Øystein. Kristiansand har alltid vært en populær ferieby og da SIB-uka ble bridge-Norges massemønstring på 90-tallet var selvsagt Øystein med. Han hadde stort hus og bodde kort vei fra sentrum og lot venner bo hos seg og var en viktig person i det sosiale etter spillingen.
Han elsket å spille kursbridge. En liten innsats satte en ekstra nerve i bridgen og fikk han kose seg med godt drikke og venner rundt bordet var Øystein i sitt ess. Minnene er mange fra disse seansene både i Kristiansand og på bridgeturer.
Øystein var kjent for å ha en svært fin håndskrift, det var ikke vanskelig å lese lagkamplistene som var ført i pennen av Øystein.
Øystein likte å holde oversikt over resultater. Han tok vare på alle resultatlister og fulgte med. Hvert år arrangerte han Jensen-Cup hvor en håndfull inviterte spillere fikk være med. Her var det venteliste for å være med, alle var rangert etter ansiennitet. Øystein førte selvsagt sirlig statistikk så man hvert år kunne se hvordan hederslisten så ut. Jensen-Cup sto høyt i kurs blant byens spillere, personlig ble jeg kun hentet inn to ganger som reserve.
Den samme interessen for statistikk fikk vi sett i forbindelse med Tour de France. Øystein var lærer og hadde derfor fri i juli. Han fulgte hvert tråkk i sykkelrittet og hadde full oversikt over alle slags typer statistikk knyttet til dette. Denne interessen hadde Øystein lenge før Tour de France ble allemannseie på norske TV skjermer.
Øystein var gift med Aud Karin og de fikk to gutter som nå er voksne.
Øysteins kvalitet som bridgespiller er det all grunn til å ha respekt for. Han var nøyaktig og belest, de fleste coups og varianter hadde han studert og hentet de frem hvis anledningen bydde seg.
Dessverre førte sykdom til at Øysteins siste år ble uten bridge, men vennene fra bridgen hadde Øystein alltid med seg.
Hvil i fred Øystein, du var en av våre beste.
I forbindelse med at Øystein ble utnevnt til æresmedlem i Kristiansand Bridgeklubb i 2016 holdt Tom Høiland en tale for Øystein hvor vi ble bedre kjent med Øystein som makker og kamerat.
Bridgespilleren Øystein Jensen
av Tom Høiland
1990 var et lykkelig år for meg. Etter å ha ligget litt bak de aller beste i flere år fikk jeg tilbud om å bli makker til Øystein. Han hadde
da i mange år, og med stor suksess, spilt med Per Henrik Drangsholt.
Å spille med Øystein betydde også automatisk Vest-Agders førstelag i øverste divisjon sammen med brødrene Mæsel. At jeg deltok på et helt annet nivå enn før forsto jeg brutalt fort!
Men Øystein var fantastisk å spille med. Han hadde riktignok helt klare regler for hva vi holdt på med, men aksepterte alle feilene mine så lenge jeg fulgte reglene og gjorde så godt jeg kunne.
Den viktigste regelen var «det er ikke lov til å gå bet». Underforstått lå Øysteins «livsmotto» om å ikke melde for hardt. Favorittscoren hans var «140 inn»! De som kjenner meg vil vel (med rette) påstå at jeg ikke tok til meg noe som helst av denne lærdom. Men jeg tror vel heller at min noe harde meldestil skyldes at Øystein og jeg kom inn i en «ond sirkel» – han meldte mer og mer forsiktig, og jeg måtte stadig kompensere (eller var det omvendt?)
Øystein var heller ikke veldig endringsvillig. Til en av de første divisjonshelger vi spilte sammen var Snorre Aalberg snill og laminerte systemkort til oss. De var så flotte at vi brukte akkurat de samme når vi spilte sammen 10 år senere!
Øystein har alltid vært høfligheten selv ved bridgebordet, spesielt overfor motstandere. Aldri et vondt ord, aldri sjikanerende, raskt frempå med ros når noen spilte godt. Jeg gjorde mye rart i Øysteins øyne, men det hendte jo at de rare aksjonene mine ble inner-tier. Da var det ikke grenser for beklagelser Øystein øste ut over motstanderne.
Det sportslige høydepunkt var å vinne NM par i 1994. Men jeg tror det Øystein satte aller mest pris på var å få holde vinnernes tale på banketten. Øystein likte det høytidelige, og akkurat denne talen tror jeg han hadde holdt mange ganger før i sine drømmer!
Det var også en stor ære for ham å få lov til å representere Norge i Portugal-EM året etter.
Øystein har i alle år vært aktiv i styre og stell. I tillegg har han vært en ivrig bridgelærer. Han har fått et velfortjent hederstegn i Vest-Agder krets for sin innsats. Og han er fortsatt den som rydder meldebokser til og fra på Kr.sand BK’ klubbkvelder.
Dessverre har sykdom satt ham en del tilbake de siste årene, og han hevder seg ikke like godt lenger. Vi hadde en intern konkurranse om hvem som skulle bli superstormester først. Det er en av de få konkurranser jeg ville tapt med glede.
Øystein har vært den desidert viktigste makkeren i min karriere, og han står for meg som en av de aller største hedersmenn ved det grønne bord.
Gratulerer som æresmedlem i Kristiansand Bridgeklubb.
Kommentarer er lukket.
Jeg ser at Øystein Jensen også har gått bort, altfor tidlig. Han var alltid så smilende og blid.
Via Nils Kvangravens blog sender jeg kondolanser til klubben og Kretsen, også til hans familie. Hilser med et deilig minne fra 1987 da hans klubb i studietiden – Bergen Akademiske Bk. – samlet «gamle» medlemmer til fest & turnering i anledning 20 års jubileum. Vi møttes igjen under NM mix i begynnelsen av dette år-hundrede, fortsatt smilende og blid.
Han vil bli savnet.
Kirsten Rita Arnesen
Ville gjerne satt inn foto fra den gang, og Øysteins smil – det er sendt NK
Det er ikke anledning til å legge inn bilder i kommentarene, men jeg skal ta det tilsendte bilde inn i minneordet.