Av og til er det lurt å holde tilbake honnørene, av og til er det beste å bruke de ved første anledning. Fra en klubbkveld i Kristiansand BK har jeg hentet dette spillet hvor motspillet var glimrende helt frem til innspurten i stikkfordelingen.
1 kløver fortalte om en åpningshånd med minst 4-kort kløver, de spilte et naturlig system med 15-17 grand. Sluttkontrakten var bra, men det var noen hinder på veien.
Ruter konge i utspill fristet det å lasjere, men frykten for kløver i snu som setter opp stjeling var absolutt reell. Jeg stakk derfor med ruter ess og spilte liten spar fra hånden, vest la liten og tieren vant stikket.
Neste spar gikk til kongen hos vest. Hadde han tatt for esset ville det blitt en lett spilleføring, men han fortsatte med kløver som jeg måtte slippe til damen. Nå tok jeg for ess-konge i hjerter fulgt av spar til esset fra vest. Nok en gang motsto han fristelsen med å innkassere ruter dame, han fortsatte med nok en kløver til kongen hos nord.
En opptelling fortalte at vest hadde vist frem ess-konge i spar, konge-dame i ruter og kløver knekt for 13 totalt. Med hjerter dame ville han hatt 15 og åpnet 1 NT. Følgelig ba jeg om hjerter knekt, øst la liten og jeg kastet en ruter.
Det var det jeg trengte, nå fulgte hjerter til stjeling og posisjonen var blitt denne
Da jeg fortsatte med min siste trumf ble det tungt for vest som ble skvist i kløver/ruter, han pakket kortene ned og måtte notere 11 stikk.
Hadde øst lagt i hjerter dame første gang ville jeg mistet tempoet (det ekstra stikket i hjerter) for skvisen.
Morsom, og marginalt!