Det å innrømme feil kan være vanskelig for oss bridgespillere. Begrepet feil kan omfatte direkte feil i meldinger og spill, men det kan også være at man overser de viktige poengene som meldinger og spill gir.
Fra en julebridge har jeg hentet dette spillet hvor jeg som spillefører ikke tok meg nødvendig tid før jeg tok en svært viktig avgjørelse i spilleføringen.
Hjerter 9 i utspill fra vest løp til liten fra øst og min knekt. Hvordan ville du planlagt denne spilleføringen når jeg forteller det er parturnering.
Hvis øst har spilt ut fra damen i hjerter har vi fått gunstig utspill, men er det så opplagt at han har gjort det?
Videre ser vi at de fleste vil være i sparkontrakt, med 15 mot 10 poeng kan vi kanskje anta de fleste melder utgang, men det kan være flere nøyer seg med utgang. Det er ikke lett å si!
Så kommer spørsmålet, skal vi ta våre 9 sikre stikk eller er det verdt risikoen å ta finessen i ruter. Hvis vi henter sparstikkene først gir vi motspillerne fordelingen og gjør motspillet lettere hvis finessen i ruter ikke går. Men samtidig skal de kaste noen kort når sparfargen tas til buns.
Jeg ble grådig og fortsatte i annet stikk med hjerter til kongen (for å gi vest ett «sikkert» tilbakespill i hjerter hvis ruterfinessen sprakk). Nå fortsatte jeg med ruter 3 til damen, men det ble brutalt straffet da kortene var fordelt som dette
Vest vant med ruter konge og hadde ingen problemer med å snu til en liten kløver. Motspillerne hentet sine kløverstikk og jeg måtte notere en beit.
Det ga 10 % score, mens 400 inn ville gitt meg 70% score. Flaut og selvsagt en klar feil av meg å ikke bruke nok tid på analysen. Det var ganske opplagt at flere makkerpar ikke ville melde utgang.
Og de som meldte 4spar ville normalt kunne gå beit uten ett gunstig utspill i hjerter. De fleste ville lagt i damen fra øst på utspillet så her overså jeg alle opplysninger som lå foran meg.
Det er ikke annet å gjøre enn å lære av sine feil og gjøre en bedre vurdering neste gang.