Boye og Espen fikk ett tøft oppgjør i kvartfinalen, men vant tilslutt med 15 imp. Nå venter en spennende semifinale mot lag Mittelmann (som har spilt seg fra 17 til 1 plass i rankingen). Jeg har trua her er det bare å følge med.
Av og til gir systemavtaler gevinst. Det er ofte slike som avgjør tette lagkamper på toppnivå. Fra Spingold ga en slik konvensjon ett annerledes utslag enn vi normalt ser.
Fra oppgjøret mellom Rosenthal og McAllister kom dette spillet hvor meldingene falt forskjellige ved de to bordene.
Som vi ser valgte Fredin den vanlige åpningen 3♠ på sin sterke farge i rød mot hvit sone. Nå har mange makkerpar avtale om at 4 i minor viser en to-seter i fargen + motsatt major. Denne konvensjonen er benevnt som Leaping Michales. Hamman-Berkowitz er et nykomponert makkerpar og de oppfattet posisjonen på hver sin måte. Hamman mente 4♦ som krav til utgang med ♥ og ♦. Berkowitz oppfattet meldingen som ruter og lot 4♦ bli sluttkontrakt.
Spar i utspill ble fulgt av vri til hjerter. Nå hentet Hamman sine 11 stikk og forventet en utbetaling mot den normale utgangen i hjerter.
Men slik gikk det ikke da meldingene i den andre rommet gikk som dette
Det Israelske topparet Barel-Zack fikk ett annet tempo i sine meldinger da Willenken valgte åpningen 1♠. Jeg skjønner Zack håpe på to ess hos makker, men litt romantisk var det likevel å gå på. Straffen ble en spilleprøve på 5-trinnet!
Syd startet motspillet med kløver ess og vridde til spar. Nord vant med spar dame og fortsatte med spar ess.
Zack måtte nå ha trumfet høyt og fortsatt med høy trumf fulgt av trumf til tieren for å vinne sin kontrakt. Men det fant han ikke ut av og syd fikk beiten med trumfstikk.
Dermed ble de 5 imps i gevinst til Hamman for sin stusselige 150 i protokollen, Hamman vant kampen med 11 imps.