Dette spillet var spennende, øst ble spillefører i 4♥ og utspillet er kløver dame.
Det kan se ut som vi har en taper i kløver, en i spar og må satse på at trumffargen spilles for en taper.
Mulighetene er vel ca som dette
- Kongen dobbelton eller tredje hos syd
- Kn10 dobbelton hos en av motparten
- Intrafinessen (kn x eller 10 x hos syd)
Det lønner seg vel å kobminere mulighetene og det gjør vi best ved å stikke utspillet, ruter til damen fulgt av hjerter 7 fra hånden.
Nå får vi ofte en reaksjon fra syd hvis han har kongen. Planen er å be om damen fra blindemann hvis MTV legger lavt, men hvis vi skal teste draget skal vi kanskje la syveren løpe.
Aktuelt går den til knekten fra MTH som fortsetter med kløver konge og ny kløver til stjeling. Du spiller spar til knekten og ber om trumf dame, MTH følger lavt og du lar damen seile.
Tieren faller fra syd og nå er du hjemme da hele spillet så slik ut
Intrafinessen ga suksess. Klarte du den?
Hva med å legge i 10èrn fra syd? «Ingen» gjør det fra 10x så da vil vel spillefører tro det er fra enten J10 eller 10 singel og dermed bruke esset 2. hjerterrunde 🙂
enig tieren innpå er tøft, enda tøffere er det å legge tieren fra K T med kn 9 8 hos blindemann og D x x hos makker! Jeg har ventet på muligheten for å hive innpå tieren i noen år uten å fått det til!
Enten så gjenkjenner jeg posisjonen for sent eller så er case for intrafinesse vesentlig sjeldnere enn antall omtaler i bridgeartikler tilsier 🙂
Lett spørsmål, Nils. Det er ALDRI case for intrafinesser. Grunnen er enkelt sagt den at intrafinessen forutsetter at TO kort er plassert rett, mens en finesse kun trenger ETT kort plassert. I dette tilfellet at kongen er foran damen.
Per Ove Grime har vært sinna på meg i snart femten år fordi jeg ikke gav rosende omtale av hans intrafinesse på Island. Aktuelt var det en vellykket spilleplan, men det var ingenting i meldingsforløpet som tilsa at en burde redusere sjansene sine med 50%. Det samme skjedde med Lars Arthur fra en turnering i Nederland. Enkelte mente at han skulle hatt pris for å spille på en dårlig (men vellykket) variant, en som etter min mening var mer flaks enn dyktighet.
Selvsagt er det ikke så enkelt som jeg framstiller her siden motspillerne ikke er datamaskiner som verken gjør feil eller har kroppsspråk. Likevel sliter jeg med å vise særlig begeistring når dyktige spillere gjør «rare» ting. Uansett hvor mye kortgudene samarbeidet.
Ikke misforstå meg dit hen at en ikke skal lytte til ting som har skjedd ved bordet. Åpner motparten og en selv kommer i utgang med 28 hp tilsammen, er alle bildekortene plassert. Da gjelder ikke normale odds. Noen mener de er pokerspillere som «ser» hvordan det sitter, men den kjøper jeg ikke. De som lykkes med varianter må nødvendigvis mislykkes med andre tilsvarende. Bridgejournalister skriver mest om de første.
Mener jeg….