Høyesterettsadvokat Oluf Aall (1874-1940) var en størrelse i sin tid. Foruten å være en glimrende bridgespiller med landslagsspill var han president i NBF fra 1937 til 1939.
Som advokat i Oslo var han en markant skikkelse og var blant annet med på å stifte AS Norsk Aerotransport i 1926. Selskapet fikk et kort liv, men historien sier det kostet 20 kroner for en 15-minutters lysttur over Oslo. Wagle skrev i sitt minneord om Aall at han hadde hatt ett blikk for nye løsninger og vært forut for sin tid i meldeteorien. Aall ble beskrevet som en dyktig, omgjengelig og hyggelig mann. Men med sin bakgrunn fra juss var han nok også streng og krevende i sin periode som president.
Datteren til Oluf, Ingeborg, giftet seg for øvrig med Oluf sin bridgemakker, Sverre Holter Sørensen. Sverre ble beskrevet som en svært begavet bridgespiller og var nok ansett for å være stjerne på den norske bridgehimmelen, dessverre døde Sverre i 1943, 41 år gammel.
Før krigen var det ikke mange muligheter til å spille NM (NBF ble stiftet i 1932, og det var kun klubblag som ble arrangert før krigen), derfor står verken Oluf Aall eller Sverre Holter-Sørensen med noen Norgesmesterskap hos NBF.
I 1934 var Oluf og Sverre makkere på det Norske landslaget i EM som ble arrangert i Wien. De kom på 5 plass. Det som huskes best fra mesterskapet er denne historien som jeg tror kan belyse mange bridgeentusiaster i disse dager!
Holter-Sørensen var som SYD blitt spillefører i 6♦. Utspillet var ruter 6 som løp til nieren hos syd. Sverre ble litt grisk og satset på overstikk da han spilte spar til ess fulgt av hjerter 2 til knekt hos blindemann. Ruter 7 i neste stikk ga dårlige nyheter da øst kastet en spar!
Nå var plutselig kontrakten ikke lengre så sikker som den hadde sett ut. Sverre kunne selvsagt bare tatt sine 12 ess ved å spille mer trumf i stikk 2, men jakten på overstikk hadde nå skapt en utfordring.
Sverre vant med trumf konge og fortsatte med ruter 10 til damen hos vest, øst kaster spar. Spar i retur måtte han stikke med kongen og øst og syd kastet kløver! Kløver til esset trakk damen fra vest.
Dette var seint på kveld/natt og nå la Sverre ned kortene og forlangte resten av stikkene med forklaringen at han tok ut trumfen.
Motspillerne la ned sine kort også, men da de fikk sett kortene nøyere var det jo ikke 12 stikk sånn rett frem. Øst protesterte og det var nå Sverre hentet frem en litt drøy bløff for å redde seg inn:
«jeg trenger ikke ta noen finesse, de er da skviset!»
Øst ga seg ikke og Turneringsleder ble tilkalt. Sverre forklarte at han tok ut trumfen, nå ville øst være skvist som var alene om å holde både kløver og hjerter!
Ganske riktig, posisjonen var som følger
Syd tok nå sin siste trumf med avkast av spar hos blindemann og øst kunne velge. I praksis kastet han hjerter. Da spilte Sverre hjerter ess fulgt av hjerter dame som ble stukket over med kongen. Hjerter 4 var nå godspilt og sammen med kløver ess ble det 12 stikk!
I etterkant innrømmet Holter-Sørensen at han absolutt ikke hadde hatt kontroll i posisjonen, men bløffen om skvis hadde fungert da kortene faktisk var fordelt slikt.
Jeg tror ikke dagens bridge-lover godkjenner slike «claim»! Men en morsom situasjon var det.
