Leif Christiansen fra Oslo var en av våre ypperste bridgespillere og representerte Norge som landslagspiller fra 30-tallet og frem til 60-årene. På sine 5 nordisk mesterskap ble det 2 gull og 3 sølv. Leif spilte 7 EM for Norge med sølv i ’38 og bronse i ’48 som høydepunkter.
Hos NBF står Leif registrert med 8 norgesmesterskap. Av makkerskap var perioden med Ranik Halle på det sterke Astra-laget ett av de mest dominerende i sin tid.
I dette spillet fra 1963 får vi se Leif i aksjon som spillefører, han var i skikkelig trøbbel men landet på mesterlig vis da sjansen bydde seg. Spillet ble referert av Ambjørg Amundsen i «The Bridgewriters Choice» årgang 1968 og av Ranik Halle i samme bok, årgang 1964!
Vi må vere enige om at meldingene ikke bragte Leif i den beste kontrakten, men så er det dette med å aldri gi opp da?
Ruter 10 i utspill gikk til damen, kongen og esset. Hjerter konge vant vest med esset før en ruter fikk løpe til håndens åtter.
Nå så det alt annet enn lyst ut, men fortsettelsen i neste stikk var KLØVER, øst la i nieren men vest måtte på med esset. Vest var nå innspilt med kun majorkort igjen og fortsatte med spar til knekten hos nord. Det var den hjelpen Leif trengte. Ettersom vest åpnet majorfargene var det opplagt at han måtte ha 5-5 i major. Derfor fortsatte Leif med E K i spar til følgende posisjon:
Nå fortsatte Leif med hjerter dame og LITEN HJERTER. vest vant stikket og kunne ta sine godspilte spar, men måtte avslutte fra 10 8 i hjerter opp i Leifs kn 9 for hjemgang!
At motspillet ikke var det skarpeste er en annen historie 🙂