Leandro Burgay var på 70-tallet en av de mestvinnende italienske bridgespillere, men han fikk aldri sjansen til å spille på landslaget. Mye tyder på at han ikke sto like sterkt i alle kretser, kanskje det var en aldri så liten kameratgjeng rundt The Blue Team hvor Burgay ikke slapp til. Kanskje Burgay var så flink at han utfordret stjernespillernes plass og dermed ikke ble akseptert?
Burgay skapte store overskrifter da han i 1976 gikk ut og påsto han hadde fellende bevis for at det Italienske landslaget, The Blue Team, hadde jukset.
Bevisene var opptak av en telefonsamtale han hadde hatt med Bianchi (makkeren til Forquet) hvor den Italienske verdensmester fortalte hvordan de hadde brukt sigarer mm til å jukse. Bakteppet var en uttaksturnering hvor Burgay ikke hadde nådd opp og Bianchi da skulle ha innrømmet at spillet var fikset på forhånd for å holde Burgay ute av laget. Blant annet ble det påstått at Belladonna hadde gått beit i 6NT på et spill med 12 toppstikk bare for å sende et annet makkerpar foran Burgay.
Bianchi innrømmet etter å ha lyttet til opptaket at det var hans stemme, men påsto samtalen ikke hadde forekommet. Senere forandret han forklaring til at samtalen bare var hypotetisk og kun diskuterte hvor enkelt det ville vært å jukse hvis man ønsket det.
Noe senere møtte Belladonna, som hadde vunnet 15 mesterskap på lag med Forquet, Burgay i en turnering i Italia. Han var tydeligvis ikke fornøyd med anklagene. Belladonna slo Burgay ned i bakken med et neveslag og sparket han da han lå nede. Turneringsleder ble tilkalt, men hendelsen hadde funnet sted før turneringen startet og var derfor utenfor TLs ansvarsområdet, Belladonna slapp unna disiplinær straff.
Saken stoppet opp da det Italienske bridgeforbundet dysset ned påstandene, men reagerte med å utestenge Burgay i 6 år, han ble også utestengt 1 år fra WBF. I flere år var han «persona non grata» i Italia, eller var dette bare et spill for galleriet?
Saken er spennende, mange påsto han hadde fremmed disse bevisene som hevn for at han ikke ble tatt ut som spiller på laget. Opptaket forsvant på mystisk vis og det kan virke som Italia ikke er så alt for interessert i å oppklare bevis og påstander. Spekulasjonene går på at Burgay fikk betalt et greit beløp for å legge bevisene bak seg, han ble i alle fall benådet av det Italienske forbundet etter et drøyt år av utestengelsen.
Allan Sontag omtaler denne saken i sin fantastiske bok The Bridge Bum. Han referere fra begynnelsen på sin internasjonale karriere på 70-tallet. I en europeisk turnering med store pengepremier reagerte Sontag på et makkerpar som hadde en vakker kvinnelig bakspiller. Sontag hadde lagt merke til at kvinnen på hvert spill tok en runde rundt bordet for å se alle kortene, etterpå begynte hun å prate på Italiensk til spillerne. Da Sontag skulle møte dette makkerparet skjedde samme prosedyre. Den vakre kvinnen smilte pent og tok seg en runde rundt bordet. Sontag gjemte kortene, men jenta var ikke frekkere enn at hun spurte om å se kortene. Sontag svarte at hun heller måtte se på sin mann spille, hun satte seg så ned bak sin spiller og fikk ikke sett kortene til Sontag.
Sontag og makker klagde til TL, men dessverre var dette også en Italiensk kar som ikke tok klagene alvorlig. Senere viste det seg at paret Sontag hadde klaget på var nettopp den omtalte Burgay. Hva kvinnen snakket med sine Italienske venner om etter å ha sett litt i kortene vet vi ikke, men jeg hadde også reagert hvis en bakspiller oppførte seg slik.
På 90-tallet dukket Burgay opp igjen som spiller på den internasjonale turneringskalenderen, han spilte med flere av de beste spillerne fra Italia og Polen og vant blant annet Transnationals i 1997 og i 2003 samt flere medaljer herav bronse i åpent VM lag i 2002. Av lagkamerater finner vi kjente navn som Lanzarotti, Buratti, De Falco, Lauria, Versace, Martens, Lesniewski, Balicki, Zmudzinski, Pszczola og Kwiecien. I 2002 vant for øvrig Fantoni – Nunes Åpent VM PAR med 6 % høyere score enn Zia-Rosenberg.
Når vi hører at Burgay er en svært vellykket forretningsmann kan det kanskje forklare hvordan han fra å være «forvist» har beveget seg til nå å være på fornavn med de beste. Penger pleier å løse de fleste konflikter.
Det er liten tvil om at Burgay har bevist at han kan konkurrerer på topp internasjonalt nivå og helt sikkert fortjente en plass på The Blue Team i sin mest aktive periode på 70-tallet.
Hvem det var som jukset eller benyttet de mest tvilsomme metodene på sin veil til suksess vet vi ikke. Vi får bare håpe Burgay har lært opp sine makkere og lagkamerater til rent spill, så får det høre til tilfeldighetene at halvparten av dem er tatt for juks i etterkant.
Vi er vel ikke naive om vi antar at Leandro Burgay ved en tilfeldighet ble viklet inn i et nett hvor juks synes å være et anerkjent middel for å vinne i bridge, om dette var kulturen rundt The Blue Team på midten av forrige århundre vet bare Burgay og en håndfull med gjenlevende spillere fra datidens mesterlag.
The Burgay Affair er rikelig omtalt i bøker, magasiner og på Bridgewinners. Ta gjerne en liten titt om du er interessert.
Her ser vi et par bilder fra karrieren til Burgay. Til venstre som lagkamerat med Vivaldi-Rossano, et makkerpar som for øvrig ikke fikk lov til å spille The World Bridge Games i 2016 på grunn av uklarheter knyttet til etikk og moral, les mer om den saken på Bridgewinners. Til høyre fra Transnational teams i 1997 hvor det ble gullmedalje sammen med De Falco og polske toppspillere.
Kilder:
- Allan Sontag – The Bridge Bum
- Jon Swanson – Inside the Bermuda Bowl
- Artikkelserie på Bridgewinners.com (se link i artikkel)
- Redaksjonell omtale i bridgemagasiner (The Bridge World i 1976).
