I helgen var jeg så heldig at jeg fikk gjenoppfriske gamle minner fra makkerskapet med Terje Lie. Vi hadde noen fine år med en rekke flotte resultater.
I helgen var det bridge på den norske opera, anledningen den store minneturneringen for Marit Sveaas. Store pengepremier og et av de sterkeste feltene du møter i parturnering i Norge. Et godt innslag av internasjonale størrelser gjorde det enda litt hvassere.
Vi var heldige, fikk en god start og lå hele turneringen og kjempen mot Boye Brogeland og Espen Lindqvist om seieren. Før siste runde var vi 1,4 poeng bak verdens beste makkerpar, men så ville skjebnen det slik at vi fikk en bedre siste runde og snek oss forbi på siste spill.
På dette spillet fikk min makker Terje Lie vist frem hvilken kortspiller han er, det ser så lett ut men ikke mange kopierte denne spilleføringen på operaen.
Kløver konge i utspill fra vest vant første stikk, han fortsatte med kløver til 10, ess og trumf. Terje tok ut trumfen i tre runder før han spilte en ruter, vest stakk med esset og fridde seg med en ruter til kongen hos blindemann.
Terje trumfet en kløver, tok med seg den siste trumfen hvorpå han kastet ruter dame fra blindemann. Nå fulgte ruter 10 fra hånden og posisjonen hadde blitt denne
På ruter knekt fra hånden ble vest skvist. Han måtte holde kløver dame og kastet hjerter knekt. Men da kastet Terje kløver knekt fra blindemann og tok de to siste stikkene på hjerter ess og hjerter dame.
Ikke vanskelig, men heller ikke så lett.
Øst skulle nok stukket over kløver konge i første stikk og vridd hjerter, men helt lett var det vel ikke. Når det ikke ble gjort var motspillet sjanseløse, Terje trengte bare å trumfe to kløver for å isolere kløverholdet hos vest slik at skvisen ble virksom.
Det er slike spill du vinner parturneringer med!