Sykkelsporten benytter betegnelsen klassikker om noen av de mest prestisjefylte løpene. Trekker vi parallellen til bridge kan vi gjerne benytte samme betegnelse om noen av de større turneringene med lang historikk og bred deltagelse.
Her på Sørlandet var det tidligere en fast løype hvor SIB, Arendal og Grimstad ble arrangert tre helger på rad. Mange deltagere ble fristet av sol og sommer lett kombinert med bridge. Nå er løypa endret og Arendalsturneringen står igjen som den store sommerturneringen på Sørlandet.
Årets utgave trakk 38 par og ble vunnet av Jan Arild Olsen – Helge Stornes. Det var for øvrig Jan Arilds tredje seier på 4 år med tre forskjellige makkere (det fjerde året var han turneringsleder!).
Jeg tok en prat med vinnerne og fikk noen morsomme spill som kanskje kan glede (og skremme) leserne.
Jan Arild er en råtass og aggressiv parturneringsspiller. På dette spillet satte han standarden med en sperremelding langt utenfor min komfortsone!
Jeg har etter hvert forstått at man i moderne bridge har åpnet opp for en svært aktiv sperrestil i gunstig sone. Men at man kan åpne 3♦ på fem små er skremmende. Som vi ser av spillet ga det aktuelt gevinst da ØV ikke tok sine 800 i 5♦, men i stedet gikk beit. Etter ruter ess i utspill og snu til kløver bommet spillefører og det hele endte med 2 beit for 200 til vinnerparet (100 ville gikk rundt middels, 200 ga 80 %).
Jeg får vel bare akseptere at bridgen har blitt slik!
Det tok ikke lang tid før vinnerparet nok en gang fikk satt press på motparten med innbringende resultat. Dette spillet viser at det trengs litt «drag» og hell på veien til seier i parturnering.
Vinnerparet benyttet overføringer som forsvar mot 1♣ åpninger! Det kan gi noen vanskelige posisjoner når motspillerne ikke har like tette avtaler som man kanskje møter i lagkamp på høyere nivå.
1♠ betydde nå RUTER og dette hadde selvsagt ikke ØV avtalt forsvar mot. Øst hadde uansett både spar og litt poeng så han startet med dobling. Nå ble vest usikker om doblingen kunen være «negativ» slik at 2 eller 3 ♥ ikke lengre var krav. Han valgte noe uortodoks å hoppe til 4NT som ble tolket som RKC med spar som trumf.
Meldingene gikk nå helt over styr og det hele endte opp i 7♥. Selv om mye ordner seg for spillefører blir det akkurat ikke nok stikk, spillefører endte opp med 2 beit og selvsagt toppscore til vinnerparet.
Så til slutt et par spill hvor vinnerparet ordnet poengene med sunn fornuft.
I turneringen var det kun ett makkerpar som meldte den gode utgangen (ca. 50 %) på dette spillet. Det var Helge Stornes sin 3♠ som satte fart på makker som ble nøkkelmeldingen. Det er ikke så mange honnørpoeng, men spillestyrken er solid når du vet makker har sparfarge. Slike meldinger varmer ett bridgehjerte og det var godt å se at sparfinessen denne gangen ga belønning for den aktive meldestilen.
620 ga 100 %, etter min mening fortjente poeng, til vinnerparet.
Til slutt får vi servert et motspill hvor Jan Arild tenkte litt lengre enn mange av oss andre gjør.
Som vi ser ble ØST spillefører i 3NT etter et litt uvanlig meldingsforløp. Jeg har blitt fortalt at 1♦ «benektet» 5-kort major. Nå synes det rart at ikke vest reverserer hånden med 2♦, men det kan være dette ikke er en kravmelding i ett slikt system. 3♣ fortalte for så vidt om en sterk enseter, men jeg har forståelse for øst som nå måtte velge om 3nt var stoppested eller om han skulle sleminvitere. Lavhonnører fristet nok til 3NT og da ble det dårlig butikk når motspillet var nådeløst.
Spar knekt i utspill vant Jan Arild som nord med esset. Nå er jeg sikker på at flere ville spilt tilbake toeren for si fra om fordelingen sin, men Jan Arild så faren for at han ville blokkere fargen og returnerte ÅTTEREN! Det gjorde susen ettersom damen nå tapte til kongen. Når Helge fortsatte med tieren fortsatte Jan Arild sitt nøyaktige motspill med å avblokkere SYVEREN. Dermed kunne Helge også ta for 6 5 4 i spar og notere 2 beit. Hvis Jan Arild sløvt spiller toeren tilbake i annet stikk blir det bare 4 motspillstikk og hjemgang til spillefører. Det ville gitt rundt middelsscore, mens 2 beit selvsagt ga rundt 90 % score.
Kort oppsummert fikk jeg ett inntrykk av at vinnerparet vant på grunn av sin aktive meldingsstil, aggressive sperremeldinger og ett godt innslag av feil fra motparten. Dette kombinert med at man er flink i motspill og stikkinnsamlingen som spillefører gir en god oppskrift for å vinne parturneringer.
Vi gratulerer vinnerparet og anbefaler aller våre lesere å sette av neste års Arendalsturnering i sin kalender.