Bridge er i stadig utvikling. Meldesystemer utvikler seg, det har det vel gjort de siste 100 år i mer eller mindre samme takt. Det blir stadig mer krevende å henge med, er du ikke oppdatert taper du 3-4 % nøyaktighet målt mot de beste.
Det som virkelig har utviklet seg mest de siste årene er motspillet. Da Helge Vinje introduserte Det Norske Fordelingskastet på 50-tallet satte han en helt ny standard og nøyaktighet i motspillets kunst.
Vinje utdypet motspillsignaler ytterligere i boken Presisjonsmotspill i Bridge, og høstet internasjonal respekt for sine motspillteorier.
En annen bok jeg kan anbefale på norsk er William B Herseths Drep Skvisen. Han gjør her rede for teori og praksis rundt skvisens kunst. Bruk av motspillsignaler gir deg ofte mulighet til å nettopp bryte en skvis som spillefører legger opp til.
Vinje introduserte sitt Trumffordelingssignal. Det er sjelden å møte, men det har absolutt noe for seg. Her benyttet Vinje trumffargen til å si noe om hele håndens fordeling. Teorien er følgende
Høy – lav i trumf = En farge med oddetall, tre med partall (4-4-3-2, 5-4-2-2, 6-4-2-1)
Lav – Høy i trumf = en farge med partall, tre med oddetall (4-3-3-3, 5-3-3-2, 6-3-3-1)
I en periode virket det som toppspillerne bare la fordeling i trumffargen. Jeg husker da jeg startet min karriere at det noen la «Svensk fordeling» i trumffargen, men norsk ellers.
Etter hvert kom trumf-echo. Et ganske enkelt signal, men upresist. Ideen var at man ved å legge høy-lav i trumf ga makker et signal om at man enten ønsket en stjeling eller ett unaturlig tilbakespill.
Så kom lavinthal og ble etter hvert vanlig. Her benyttes trumffargen til å gi preferanse i de andre fargene. Høy-lav i trumf indikerer at man har interesse for den høyeste fargen. Dette signalet er krevende og begge motspillere må tenke igjennom nyansene i spillet. Ser vi for eksempel på Boye og Espen er de dyktige til å utnytte denne typen signaler både i trumf og påkast ellers.
Det klassiske smith-signalet har jeg også sett brukt i trumffargen. Her legger man høy-lav for å si man er fornøyd med utspillet, lav-høy hvis man ikke er fornøyd. Dette er dog mest aktuelt i grand.
Det eksempel på lavinthal i trumf kan være dette spillet.
Ruter knekt i utspill fra vest vinner spillefører med esset. Trumf fra blindmann går til spilleføres konge før du stikker neste trumf til damen med esset, makker følger med 9-5 i trumf.
Øst må nå velge om makker kan ha spilt ut fra K kn 10 i ruter slik at motspillet skal hente sine stikk der, eller om det er i sparfargen stikkene kan være.
Nøkkelen er makkers 9-5 i trumf som gir beskjed om at den høyeste fargen er å foretrekke.
Øst vrir derfor spar knekt, og treffer blink da spillet ser slik ut
Spar knekt måtte til for å kunne hente tre stikk og beit, en ruter i retur ville sluppet kontrakten hjem da spillefører kan ta ut den siste trumfen og kaste spar på den fjerde kløveren.
Neste gang ser spillet slik ut
Nå legger makker 5-9 i trumf og du fortsetter med ruter og beiter kontrakten!
Dette er absolutt ikke ment som noen fullgod introduksjon til signaler i trumffargen, men jeg håper det kan hjelpe de som ønsker å utvikle seg. Skulle de være noe for deg anbefaler jeg å lese bøker og jobbe med posisjoner sammen med din faste makker. Det krever et godt stykke arbeid å etablere gode og effektive motspillsignaler i et makkerpar.
