Terje Lie døde i går kveld. Kreftsykdommen tok han vekk så altfor tidlig.
Mine tanker går til Terjes kone Tawin. Hun har hatt en tøff tid nå da Terje var syk og vært en klippe ved hans side.
Terje var i en mannsalder vært en av Norges beste bridgespillere. Han har vunnet NM titler i både lag og par og har spilt internasjonalt med stor suksess. Han hadde spilt inn over 4000 mesterpoeng og var topp 10 på den nasjonale mesterpoeng rangeringen.
Jeg var heldig og fikk spille flere sesonger med Terje som bridgemakker. For meg ble det en lærerik reise hvor Terjes nøyaktighet og konsentrasjon satte en krevende, men også fantastisk standard for vårt makkerskap. På mange måter ble dette en liten dannelsereise for meg ved det grønne bord, jeg gikk fra å være en litt rufsete overmelder til å ta steget og bli «voksen».
Terje var alltid nysgjerrig, og hans største mantra var å utvikle meldesystem. Ofte kom ideene fra å ha fulgt de Italienske landslagsspillerne i mesterskap. Konvensjoner ble raskt oversatt (slik vi trodde de skulle være) og implementert i vårt system. Ofte gikk det bra, men av og til ble det bare et raskt besøk på systemkortet. Vårt siste systemkompendie var på over 200 sider, ja det var krevende å være Terjes makker.
Minnene er så mange. Men det er vanskelig å unngå å tenke på da vi vant parfinalen i 2012, 2013 og kunne bli første makkerpar til å vinne 3 på rad i 2014. Vi lå hele veien og knivet om ledelsen og med få runder igjen ble jeg spillefører i en for hardt meldt slem. Jeg gjetta feil og måtte notere beit. Vi skjønte begge at gullet røyk på det spillet og jeg husker enda Terjes blikk. Først litt sinna, men så gikk det over i sympati, slik det ofte var med Terje. Han hadde et temperament, men mest av alt var han en skikkelig god kamerat. I ettertid var det jo heller ikke så galt å se tilbake på gull-gull-sølv.
Vårt kanskje beste resultat kom i 2013 da vi vant bronse i EM PAR. Ingen norske makkerpar hadde vunnet medalje i EM før og ettersom de som kom foran oss var fra USA ble vi beste Europeiske makkerpar, dermed vant vi Giorgio Belladonna Thropy.
Vi var heldige og fikk spille både Nordisk og EM på landslaget.
2015/16 ble vår siste sesong som faste makkere. Men vennskapet levde videre og mang en gang ble meldinger diskutert. Det var gøy da vi i fjor ble lagkamerater i 1-divisjon, det var synd vi ikke fikk mer enn en sesong sammen.
I 2018 gjorde vi et lite comeback og vant den 179 par store Marit Sveaas IBT som ble spilt på Operaen i Oslo. Førstepremien var 250 000 kr!
En god historie er fra vinter/vår i 2014 hvor vi skulle spille en stor parturnering i Skien. Sånn litt ut i turneringen kom det en trivelig kar og satte seg ved bordet. Vi plukket opp kortene, men han måtte bare fortelle oss noe før vi startet.
«Jeg har bilde av dere på nattbordet mitt»
Det var mildt sagt uventet, til og med Terje ble litt målbundet der han satt. Men så smilte mannen lurt
«ja, dere er jo på forsiden på et av de siste Bridge i Norge magasinene»
Jeg har så mange fine spill fra Terjes hånd, her er et par jeg har skrevet om her på bloggen:
Marit Sveaas IBT | Terje Lie sikrer seier med pen skvis – Kvangraven.no
Marit Sveaas IBT | Eliminasjon og innspill – Kvangraven.no
Minnene lever videre, Terje vil alltid stå som en av de største for meg. Tusen takk for at jeg fikk sitte på «noen mil» med deg på din bridgereise.
Hvil i fred min venn