De fleste sluttspill posisjoner oppstår etter at motspillet har hatt mulighet til å bryte skvisen eller innspillet hvis de hadde oppdaget trusselen tidligere. Dette spillet fra en treningskveld var intet unntak. Det var to dyktige spillere i motspill som ikke tenkte langt nok inn i spillet og da kom straffen i form av en to-sidig skvis.
Spar knekt i utspill ble lasjert, øst fulgte lavt. Neste spar tok esset seg av før en kløver til damen ble fulgt av hjerter til knekt, øst la tieren. En ny hjerter til damen vant vest med esset før han spilte spar til kongen hos øst. Han fortsatte passivt med kløver til knekten på hånden.
Ruter til damen gikk fint og nå fulgte kløver konge, vest kastet en hjerter. På kløver til ess måtte øst holde hjerteren og han kastet en ruter, vest kastet en ruter.
Posisjonen var blitt denne
Hjerter konge klemte saften ut av vest. Han måtte holde spar så da forsvant ruter 9. Blindemann kastet spar og ruter til ess tok med seg både kongen og knekten slik at ruter 10 ble spilleførers tiende stikk og en solid score i parturnering.
Den våkne leser ser vel hva som gikk galt i motspillet?
Øst kunne selvsagt fulgt med spar konge og spar dame de to første rundene i fargen. Vest kunne også spilt hjerter tilbake da han kom inn på hjerter ess (makker la tross alt tieren i første runde).