Men kjære min, Kvangraven!! – av Snorre Aalberg

Snorre og hans siste kaninfangst!

Jeg ser at Kvangraven prøver å tøffe seg i sin bridgespalte. Det er meg han tar for seg denne gangen, men du må nok ha mere krutt i dine argumenter, kjære venn.

I spillet under får jeg skryt for å starte med hjerter åtte mot 3NT. Han mener jeg er en svoren tilhenger at invittutspill, men det er selvsagt i blinde utspill. I en farge vi har meldt og støttet, er det da ingen som ikke unnlater å vise fordeling? Honnørene har vi jo allerede fortalt om. Denne gangen gjorde åtteren av fargen ikke ble blokkert, men det var kun tilfeldigheter. Det jeg prøver å forfekte med mine invitter i blinde utspill er at det er lite mening i at en toer kan enten være fra 432 eller fra EK1032. Mine toere viser alltid en honnør. Så får dere andre bruke toeren og treeren for å skille på 5432 og 65432. Viktig det.

Kvangraven bruker spalteplass på å gjøre narr av meg. Det må han gjerne bruke fritida si på, men spillet han viser til burde han heller ta kaninen for. Kaninen ville spilt hjem 3NT i blinde den gangen han var på topp. Han bruker kreftene sine på kjærligheten for tiden og er en skygge av seg selv ved bridgebordet. Jeg leker med han på BBO.

Som sagt spilte jeg ut hjerter åtte. Norske utspill i farger som er meldt av oss. Kaninen kom inn på kongen via knekten og damen. Han tok for spar konge for å sjekke om knekten satt singel. Det gjorde den ikke.

Jeg liker Ekrens, men det kan være en dårlig konvensjon når vi blir motspillere. Da har en gjerne fortalt om sitsen. Fordelene er at det er lettere å treffe utspillet. Mot 3NT meldt i fred av motparten hadde jeg gjerne starta med et minorkort og servert kontrakten på et fat. Kvangraven forteller at kaninen tok ruterkappen og gikk beit. Det er selvsagt ikke sant, fordi vi har nesten fortalt at den ikke går. Geir gjorde en avgjørende feil når han tok for ED i kløver på hånda, før han fridde seg i hjerter. Det var godt tenkt å tvinge oss til å ta fire hjerterstikk og regulere tempoet til en skvis, men han ødela forbindelsene sine med den skjødesløse kløverbehandlingen. I glansdagene hadde han brukt sekunder på å ta for en kløverhonnør på hver hånd og være inne på hånda. Så frir han seg i hjerter. Aktuelt spilte han nieren og tvang meg til å stikke med tieren. Hadde han spilt toeren, måtte jeg krokodillet meg selv ved ikke å legge sekseren. Det kan jeg langt fra garantere å ha klart.

Inne på hjerter 10, kunne jeg ikke spille verken kløver eller ruter, så da måtte det bli hjerter ess og hjerter seks til makkers syver. Han måtte ta for den siste fordi det var siste gangen han var inne, men i det øyeblikket er posisjonen slik:

Vi har fått tre stikk og Roald er altså nødt til å ta for hjerter tre. Kaninen kaster en ruter. Det samme gjør jeg i vest, mens i bordet forsvinner spar ni. Ruter fra øst stikkes med esset. Så spar dame og spar til esset. Hvilke tre kort skal jeg nå sitte igjen med i vest? En enkel skvis.

Kjærligheten har sin pris, kanin!!

4 Comments

  1. At spilleføringen sviktet lot jeg være å kommentere, men setter pris på at du straffer de skyldige Snorre 🙂

    Selve historien kom fra din makker Roald som syntes det var et morsomt spill ettersom åtteren i utspill avblokkerte! Jeg innrømmer å ha krydret historien med fordelingsutspillet, men hva gjør man ikke for å underholde leserne:)

    Selve spilleføringen sto jeg over, men tar kritikk at jeg ikke fikk den gjengitt helt riktig, kappen i ruter gjorde historien enklere å fortelle!

    • bare å passe seg Tor, du skal vel spille 4 divisjon i helgen, kan være han dukker opp der og!

Kommentarer er lukket.